Mange av oss, enten vi er foreldre, naboer, venner eller kanskje vi jobber med barn og unge, kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for et barn eller en ungdom i nærmiljøet.
Kanskje har vi registrert slikt som at barnet/ungdommen
- strever litt med lesing og skriving
- mistrives på skolen eller i barnehagen
- sliter med å få venner
- vegrer seg for å spise
- gjør seg dårlig forstått
- har et spesielt usunt kosthold
- mobber eller plager andre
- mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)
Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:
- i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
- ikke overholder avtaler
- ofte lukter alkohol
- virker likegyldige til egen fremtoning
- oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare
Du er første skritt på vegen mot en løsning
Som du ser, kan signalene som gjør oss urolige være høyst ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde. Da er det lett å kjenne på egen usikkerhet: Har jeg observert rett? Kan jeg risikere å lage «en sak» ut av en bagatell? Bør jeg dele uroen min med andre?
Svaret på det siste spørsmålet er et rungende JA.
Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og de av oss som er kommunalt ansatte plikter dessuten å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare nettopp du som ser barnet/ungdommen!
Gode hjelpemidler
BTI-veilederen inneholder både en oppskrift på hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. Både fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan Observasjonsskjema for barn og unge , Signal på manglende trivsel , Skala for uro: barn og unge og Skala for uro: foreldre hjelpe deg med å sette ord på og definere bekymringen du opplever. (OBS: Rette lenker og eventuell navneendring på verktøya)
NB! Dersom vi har mistanke om vold eller overgrep, skal vi kontakte barnevernstjenesten direkte!
Alle opplever å få det vanskelig i løpet av livet. Da kan det være godt å vite at man ikke er alene. Her finner du mer informasjon enten du selv er syk, pårørende eller bare ønsker å lære mer om psykisk helse.
Ønsker du at snakke med noen i Lierne kommune kan du ta kontakt med følgende
Helsestasjon: 47 76 19 42
Fagansvarlig barn og unge: 97 43 33 62
Legekontor: 74 34 35 00
Legevakt: 116 117
Lierne Kommune ønsker å sette barn og foreldre i bedre stand til å mestre situasjonen når foreldre og eller søsken har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller somatisk skade eller sykdom.
Målet er å
- Sikre barn og unge tidlig hjelp i forbindelse med foreldres eller søskens sykdom, skade og avhengighet
- Å sikre nødvendig samarbeid mellom fagpersoner og instanser
Ansvarlig Barn som pårørende
Olga Elisabeth Strøm
Fagansvarlig barn og unge/ helsesykepleier
Tel: 97 43 33 62
E-post: olga.strom@lierne.kommune.no
Les mer om barn og unge med fysisk sykdom i familien
Les mer om barn og unge med psykisk sykdom i familien
Negativ sosial kontroll forstås som press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selv-stendige valg om eget liv og egen fremtid
Ønsker du at snakke med noen i Lierne kommune kan du ta kontakt med følgende
Helsestasjon: 47 76 19 42
Fagansvarlig barn og unge: 97 43 33 62
Sammen med lokalt politi har kommunen utarbeidet en veileder som gir kunnskap om hvordan en kan forebygge, oppdage, møte og følge opp voldelig ekstremisme. Den er særlig tiltenkt ansatte i offentlige tjenester, private og offentlige arbeidsgivere, samt ledere i frivillige lag og organisasjoner. Men, den er også relevant for innbyggerne ellers.
Målet med veilederen er at den skal fungere som et oppslagsverk der en kan finne informasjon om begreper, handlingsplaner, litteratur, kontaktpersoner og lenker til relevante nettsteder.
Du kan lese veilederen her (OBS: Rett lenke til eventuell lokal veileder)